Vakre omgivelser med romantiske broer.

Rundt 1680 var Tomb en av 12 herregårder i Smålenene Amt. Her lå faktisk halvparten av alle de herregårdene som fantes i hele landet. Herregårdsbetegnelsen ble gitt til de gårdene som hadde kongelige privilegier og huset adelsmenn.

Parken på Tomb bærer i dag preg av å være en landskapspark, med sine dammer, bruer, hasselnøttallé, mangslungne stier, store og majestetiske trær og minnesmerket til Hermine Fugleberg for å nevne viktige elementer. Landskapsparken er romantikkens hageanlegg og inspirasjonen ble hentet fra England. I romantikken ønsket man å spille på følelser og stemninger, snarere enn fornuft og logikk som f. eks. i den strengt regisserte barokkhagen med dens formklipte trær og sin konsekvente symmetri. Men parken på Tomb har helt sikkert hatt et annet utseende før romantikken satte sitt preg på den på begynnelsen av 1800-tallet. Et parkanlegg vil alltid endre seg over tid.

Minnebauta over Henriette Hermine Fuglberg som var gift med Mathias Otto Leth Sommerhielm,en av eierne på Tomb.

Henriette Hermine Fuglberg, født i Larvik 1. mars 1778, døde under ukjente omstendigheter på Tomb 30. mars 1819. Hun var gift med eier av Tomb herregård, Mathias Otto Leth Sommerhielm og var hans andre kone. To år etter hennes død reiste Sommerhielm en minnebauta over henne, her ved enden av hasselalleen. Bautaen ble laget ved Jacob Aals jernverk, Næs Jernverk ved Tvedestrand.

Fru Henriette ble gravlagt i familiens gravkapell i Råde kirke. I 1984 ble det bygget et eget minnekapell ved Tomb kirke, og alle levningene ble flyttet dit. Her ligger alle herregårdseierne og deres familier som døde mellom 1729 og 1845.

Ektemannen Mathias Sommerhielm arvet Tomb herregård etter sin slektning Catarina Lützow som døde i 1797. Sommerhielm var gift tre ganger, første gang i 1792 med en dansk adelsdame, Fredrikke Dorothea Sehested, men hun døde allerede i 1797. I 1800 traff enkemannen Henriette Hermine Fuglberg fra Larvik, men som også i mange år hadde bodd med sin familie i Frankrike. De giftet seg 26. mai 1800 i Vår frues kirke i Kristiania. Mens hun prøvde å finne seg til rette som husfrue i de gamle hovedbygningene på Tomb, var han mye på reise og opptatt med ulike samfunnsoppgaver og politikk. I 1814 ble han medlem av legasjonsregjeringen i Stockholm og etter hvert norsk statsminister fram til sin død i 1827. Hans tredje kone, den svenske grevinnen Christine Marie Lewenhaupt, traff han i Stockholm, og de giftet seg i 1823. Hun overlevde Sommerhielm med 18 år og døde i 1845. Her drev hun gården videre og fikk orden på både gårdsdrift og økonomi.

Skolens gårdsmuseum ligger ved stien på veien til husmannsplassen Hallingsås. Huset ble bygd i 1981 og var en gave fra Dag Myhres legat.
Her er det samlet noen gamle hestevogner, maskiner og redskap fra ulike tidsperioder på Tomb.

Her kommer mer tekst om husmannsplassen Hallingsås, en av over 30 husmannsplasser som lå under herregården Tomb. Plassen ble gjenreist i 1993-94.

TOMBPÆRE eller TOMBNEPÆRE...

... som den også blir kalt her i Råde, er en pæresort som ble plantet på mange gårder i Råde på 1800-tallet. Det antas at denne pæresorten ble spredt til en del gårder i den tiden det noen år etter 1850 var landbruksskole på Tomb.

Opphavstreet til dette treet som blir plantet ved 70-års jubileet ( 2009), sto i gårdshagen på Strømnes, hos Ingrid og Harald Weel. Ingrid har fortalt at da hennes besteforeldre kjøpte gården i 1901-02, sto det 3 Tomb-
pæretrær i hagen på Strømnes.
På gården Vestre Borge hos Klara og Rolf Borge sto det også Tombpære, og ett år ble det høstet 1000 kg pærer på dette treet.

Fruktene på Tombpære-treet blir middels store og har gulgrønn farge. De har ikke den aller beste kvalitet, og de har svært kort holdbarhet. Allikevel har pærene en god smak når de er spisemodne. Treet har kraftig vekst og begynner tidlig å bære frukt. Det har lite angrep av sykdommer som skurv og frukttrekreft.

Lars Skauen prøvesmaker en høstmoden Tomb-pære. Det var Lars Skauen som sørget for at treet kom tilbake til Tomb og at historien om treet ble gjort kjent. Treet står plantet i frukthagen på skolen.

Interessen for treet startet da Professor Ljones ved NLH og undertegnede ved et besøk på gården Strømnes i 1982/83, fattet stor interesse for denne pæresorten. Det ble laget trær av Tombpære, som kom
med i sortssamlingen på Landbrukshøyskolen. I 1993 ble det plantet 2 trær i hagen på Rød Herregård i
Halden, som er genbank for lokale fruktsorter i Østfold. Sorten er dermed tatt vare på i Nordisk Genbank. Etter dette er det plantet 2 trær på Hvaler, også i regi av Nordisk Genbank.
I frukthagen på Tomb (rad 1, tre nr 2 og 4) står det 2 Tombpære-trær, som ble plantet i 2003.

Tekst om pæretreet er skrevet av Lars Skauen