Knall og fall under temming

 
 
 
 
<
>
 

Endelig er våren her! Vi hadde en periode med mye regn, men nå har sola forstått at den burde skinne for oss. Hjemme hos Jørgen er det fire unghester; Trumf (ca. 7 mnd), Storm (3 år), Viggo (4 år) og Trym (5 år).

En liten Viggo-dans
Lille Trumfen blir bare stelt og kost med. Storm er fortsatt hingst, men den snilleste jeg har møtt. Han har blitt tømmerkjørt et par ganger både alene og i tospann, og det har gått veldig bra. Viggo og Trym er de hestene Jørgen og jeg jobber mest med for tiden. Viggo er vallak, men han lever fortsatt til tider i sin egen verden. Andre gangen Jørgenskulle gå ut på ridebanen med han, hadde vi en morsom opplevelse. Jeg fikk tildelt en «dings» som Jørgen pleier å bruke under temming av unghest og gikk et lite stykke bak med denne «dingsen» som bråket en god del. Der gikk jeg i noen minutter, før jeg satte meg ned og så på showet; Viggo danset rundt! Viste fram sine «spanske steg» og kastet litt på hodet, hoppet opp i været og strakk ut alt han hadde av ben. Det var nemlig mye morsommere å gjøre som HAN ville, og det å ha noen andre som bestemte – ikke kult! Dette «kick ass-sparket» var kun en engangshendelse. De lange frambeina og høye stegene var der en eller to ganger til, men så var det slutt.

Litt knall og fall tåler vi
Temmingen/treningen fortsatte, og vi skulle komme oss litt utenfor selve skoleområdet. Jeg salte på Träff, mens Viggo ble tømmerkjørt etter. På tilbakeveien gikk han foran, og det gikk like fint. Nå var på tide å komme seg i skogen, og få med enda en hest: Trym. Jeg synes ofte at fjordinger er ganske sta, og mener at jeg ikke tar helt feil. Han her har vært ridd på for litt over et år siden. Jørgen hadde tømmerkjørt han på banen for å sjekke om ting satt inne, og det gjorde det. Tilbake hos Jørgen… Han slang seletøyet på Viggo, og jeg salen på Trym. Før vi kom til skogen, måtte vi over et par av Jørgens beiter. I starten hoppet fjordingen litt smått opp og ned. ‘’Pft, jaja, hvis dette er alt han gjør, så er ikke det noe problem’’, tenkte jeg. MEN… Denne grå fjordingen kunne mer enn som så. I det ene øyeblikket satt jeg i salen og ante fred og ingen fare. I et annet.. ja, da lå jeg på bakken og så på en hest som løp rundt på beitet, mens en annen hoppet opp og ned på stedet. Alt skjedde egentlig ganske fort og uventet. Han gikk pent der han skulle, med litt hoderisting i ny og ne. Plutselig føyk baken hans opp én gang, to ganger, et hopp, og enda et siste bukk før jeg deiset ned på bakken, - og så hesten galoppere av sted. *flaut*. Jeg reiste meg opp og gikk mot rodeohesten. Han stod helt stille, og hadde ikke noe imot å bli hentet igjen. De få meterne som var igjen før skogen, gikk jeg. Ryggen jublet ikke akkurat for dette, men pytt! Opp igjen på hesten, og ri videre! Han prøvde seg jo, men ikke like mye.

 De neste gangene jeg satt meg oppå, var jeg ganske forberedt, noe jeg ikke angret på. Nå var det ridebukse med helskinn, og det hjalp! Et par ganger til med tullet hans, uten at jeg falt av, var vel nok til at han sluttet? Dermed følte jeg meg mye mer sikker på denne lille rodeoponnien. På disse hoppende turene jeg red på Trym, var jo Viggo med. Allerede etter femte tømmerkjøretur, prøvde Jørgen å spenne på dragene. Snill som han var, gikk han rundt i skogen uten problemer!

Dette er altså starten på både temminga og treninga på disse vakre ungdyra. Jørgen gjødslet jordene sine med hest i dag, så Trym og jeg ble med. I starten hoppet han litt rundt, men resten av tiden var han en herlig hest. Dette lover bra!

Bilde: Kos og klø på den minste, Trumf.

om Bloggen:

LOTTE LÆRLINGS STALLBLOGG

LOTTE LÆRLINGS STALLBLOGG

Lotte har vært elev ved Tomb - først valgte hun heste- og hovslagerfag i Vg2 og deretter naturforvaltning og studiekompetanse i Vg3. I 2013/14 var hun lærling i skolestallen og deltok i det meste som skjedde sammen med stallmester og faglærer Jørgen. Her deler hun både tekst, bilder og filmer med oss andre hesteinteresserte.